VASK HENDENE DINE!

*

Estimert varighet: 60 min. uten formidling

Mål for denne modulen: å forstå viktigheten av god hygiene; å gi kort informasjon om bakterier; å sikre implementering av god hygienerutine; å lære om beskyttelsesmetoder mot bakterier.

I ENERGIZER

„Smuss er usynlig”

Varighet: 5-7 min.

Gruppestørrelse: Enhver

Materialer: Klistremerker av bakterier.

Tilretteleggeren gir barna klistremerker og ber dem å kle «bakteriene» på alt i rommet som de kan ta på. Etter det alle ser rundt i rommet og finner klistremerker. Diskuter om hvordan bakterier sprer seg og hvorfor de er farlige.

Tips til tilretteleggeren:

* Gå rundt i rommet og hjelp barna med å finne ulike mulige steder

* Sørg for at barn fokuserer på oppgaven og ikke leker

 II HOVED AKTIVITET

«Hvorfor må vi vaske hendene våre»

Varighet: rundt 40 minutter.

Gruppestørrelse: rundt 30 personer

Materialer: Ball og klistremerker av bakterier.

Tilretteleggeren holder et kort foredrag om bakterier/mikrober, hvor de bor, og hvorfor de kan være farlige. Deretter beskriver hun/han viktigheten av håndvask og legger særlig vekt på følgende ting:

1. Når barn blåser i nesen, nyser eller hoster, kan bakterier fra nesen og munnen komme på hender eller leker, bord og andre gjenstander.

Tilretteleggeren viser hvordan barn skal dekke munnen eller nesen (ikke med håndflaten, men bruk et lommetørkle eller albu).

2. Hvis personen var i nærheten av en syk person, kan bakteriene komme over i kroppen, så etter å ha snakket med personen bør barn definitivt vaske hendene.

3. Bakterier elsker å bo på do – på toalettet, på springen, på dørhåndtakene. Og vi er også med på at de lever på forskjellige deler av kroppen. Derfor, etter at barn har vært på toalettet, legger det seg spesielt mye skadelige bakterier på håndflatene som må vaskes av.

4. Før man planlegger å spise noe, selv om det er bare et eple eller godteri, må barna sørge for å vaske hendene.

5. Hvis de har lekt med et dyr, må du skylle av eventuelle bakterier som kan ha kommet på hendene.

6. Hvis barne har skadet kneet eller det er et annet sår på kroppen, må de ikke berøre det med skitne hender, bakterier fra håndflatene forhindrer det i å gro raskt.

7. Hvis barna er ute, kan bakterier komme på håndflatene når de leker i sandkassen, sjøbåter i en dam, spiller fotball eller klatrer på stiger.

8. I løpet av dagen kan barna gjøre mye interessant, lære og leke. Derfor, hvis de merker at hendene har blitt skitne, må de gå og vaske dem rene.

Etter det sprer tilretteleggeren klistremerker, plukker ballen og later som om han er forkjølet og nyser på den. «Åh! Jeg glemte å dekke munnen med ermet, og nå kom bakteriene mine på ballen (klistrer bakterieklistremerket på ballen).» Deretter kaster hun/han ballen til barnet som høyt uttaler rollen sin (for eksempel «jeg glemte å vaske hendene før jeg spiste») og klistrer et klistremerke på ballen og kaster den til neste deltakeren.

På det siste kastet skal tilretteleggeren beholde ballen. “Se hvor mange bakterier vi har gitt videre til hverandre! Derfor må vi vaske hendene ofte – for å forhindre spredning av bakterier og bli syke. «

Tips til tilretteleggeren:

* For å illustrere hvordan bakterier kan komme inn i kroppen vår og forårsake sykdom, kan du bruke plakaten «Hvordan bakterier kommer inn i kroppen»- Se vedlegg 1.

* Gi et eksempel på nylig pandemi og hvordan korrekt hygiene forhindret spredning av virus

* Tilordne roller til barn før du starter øvelsen (den ene vasket ikke hendene før han spiste, den andre etter å ha brukt toalettet, den tredje etter en tur osv).

* Spør barna om deres oppførsel og hvor ofte og når de skal vaske hendene.

III EVALUERING

«God hygiene kan redde livene våre»

Varighet: 15 min.

Gruppestørrelse: Enhver

Materialer: Infografikk med instruksjoner om hvordan vi vasker hendene.

Etter alle aktiviteter, oppsummerer tilretteleggeren deltakerne de viktigste sakene fra undervisningen. Deltakerne gir eksempler på hvor bakteriene kan bli funnet. Tilretteleggeren presenterer plakaten med instruksjoner om hvordan de skal vaske hendene ordentlig. Vis trinnene for håndvask i rekkefølge:

• Forklar at vannet må være varmt slik at såpen blir bedre til å fjerne bakterier.

• Skum hendene; legg ekstra oppmerksomhet til barn at håndvask uten såpe fjerner ikke bakterier.

• Vask hendene grundig, merk igjen at du må vaske ikke bare håndflatene, vise hvordan du vasker baksiden av hendene, mellomrommene mellom fingrene og fingertuppene.

• Tørk hendene grundig med et papirhåndkle, forklar at dette er nødvendig for å fjerne alle bakterier helt. Legg vekt på at bakterier sprer seg mye raskere gjennom våte hender enn gjennom tørre hender.

• Slå av kranen med det samme håndkleet som du brukte til å tørke hendene. Forklar at håndkleet beskytter hendene dine mot bakterier som kan være på springen.

Tips til tilretteleggeren:

* Heng plakaten «Vask hendene riktig» nær vasken (hvis mulig) etter undervisningen.

* Stress på varigheten av vaskeprosedyren (minst 20 sekunder).

IV SPREDNING

Hjemmeaktivitet «Hold hygieneregler»

Varighet: 2-3 uker

Gruppestørrelse: Enhver

Materialer: Notatbok.

Deltakerne vil holde oversikten over hver håndvask i løpet av uken. De vil notere dato/klokkeslett, anledning og sted. Etter en uke vil deltakerne beregne og dele resultatene med hverandre i klasserommet.

FOR MYE E’S

*

Estimert varighet: 60 min. uten formidling

Formålet med denne modulen: å danne deltakernes kunnskap om tilsetningsstoffer som brukes til produksjon av matvarer; å utvikle ferdighetene til å ta uavhengige beslutninger som er nødvendige for et selvstendig liv; å utvikle trinsisk motivasjon for å lære; å fremme deltakernes ansvarlige holdning til deres helse; å danne deltakernes ideer om behovet for å overvåke kvaliteten på maten som forbrukes.

I ENERGIZER

„Sjekk hva du spiser”

Varighet: 5-7 min.

Gruppestørrelse: Enhver

Materialer: En tavle.

Tilretteleggeren får deltakernes oppmerksomhet og spør om de har hørt ordtaket: «Vi lever ikke for å spise, men vi spiser for å leve» (skrevet på tavlen).

Hun/han forteller historien om en pasient som kom til en healer som klaget over magesmerter. Helbrederen spurte ham hva han spiste? Da pasienten svarte at han hadde spist til lunsj, foreskrev healeren øyendråper for ham og la til «Neste gang må du se hva du spiser.»

Etter det ber tilretteleggeren om refleksjon fra deltakerne.

Tips til tilretteleggeren:

* Spør deltakerne om lignende historier/legender de hadde hørt før;

* Gi noen eksempler på hva som kan forårsake problemer og hvilken type mat som kan være farlig for kroppen vår.

 II HOVED AKTIVITET

„Hvordan tilsetningsstøffer påvirker helsen”

Varighet: rundt 40 minutter.

Gruppestørrelse: rundt 30 personer

Materialer: Infografikk med typer tilsetningsstoffer.

Tilrettelegger starter aktiviteten med forklaring av grunnvilkårene for et sunt kosthold – maten må være trygg og sanitær. Hvert produkt skal ha sin egen næringsverdi, inneholde næringsstoffer som er nyttige for mennesker. Deretter viser tilrettelegger plakaten med typer tilsetningsstoffer (se vedlegg 1). Han/hun kan spørre hva deltakeren vet om tilsetningsstoffene og hvorfor de brukes.

Deretter sprer tilretteleggeren innpakningene fra forskjellige produkter (drikker, sjokoladebarer, ferdiglagde mat etc.) Deltakerne skal undersøke innholdet og plukke opp tilsetningsstoffene i innholdet.

De E-ene skal skrives på tavlen med en kort forklaring på arten av hver, og søke om disse tilsetningsstoffene er farlige eller ikke.

Deretter skal deltakerne deles inn i to undergrupper – «Vi er for et sunt kosthold» og «Vi trenger tilsetningsstoffer». Hver undergruppe forbereder argumentene for navnet sitt. Til slutt oppsummerer tilretteleggeren diskusjonene og understreker viktigheten av å bruke de sunne tilsetningsstoffene.

Tips til tilretteleggeren:

* Forklar forskjellen på matvarer etter tilsetning av tilsetningsstoffer: endring i konsistens med forskjellige fargestoffer, stabilisatorer og syntetiske forbindelser.

* Utfordre deltakerne til å tenke på hva de spiste i dagliglivet og om de hadde tenkt på tilsetningsstoffer.

* Ta med produkter som deltakerne vanligvis bruker.

* Bruk ulike apper for smarttelefoner som kan forklare tilsetningsstoffer

III EVALUERING

„Hold deg oppdatert”

Varighet: 15 min.

Gruppestørrelse: Enhver

Materialer: Infografikk med E’er og anbefalinger.

Etter alle aktivitetene oppsummerer tilretteleggeren deltakerne de viktigste sakene fra undervisningen. Deltakerne gir eksempler på produkter som inneholder de fleste tilsetningsstoffene. Tilretteleggeren presenterer plakaten med anbefalinger om hva man bør ta i betraktning når hun/han velger maten.

Øvelsen avsluttes med konklusjonen at mat som ikke inneholder utenlandske urenheter som er helsefarlig, bare kan betraktes som miljøvennlig.

Tips til tilretteleggeren:

* Legg vekt på at de fleste matvarene inneholder tilsetningsstoffer.

* Sørg for at deltakerne er overbevist om at de fleste tilsetningsstoffer i maten har en negativ innvirkning på helsen.

IV SPREDNING

Hjemmeaktivitet «La oss ta vare på oss selv»

Varighet: 2-3 uker

Gruppestørrelse: Enhver

Materialer: Notatbok, plakat i klasserommet med notater delt i to deler i midten.

Deltakerne skal utfordres til å undersøke matvarene som blir kjøpt av familiemedlemmer. Deltakerne vil notere alle E-tallene de fant. Disse vil bli analysert slik at sunne og skadelige vil bli skrevet på klistrelappene som vil bli limt til siden på plakaten. Etter to uker kan tilretteleggeren holde en kort oppsummering av funnene for å sikre at deltakerne tar opp undervisningsinnholdet.

FYLLIG OG KRISP!

***

Estimert varighet: 60 min. uten formidling

Mål for denne modulen: å avsløre betydningen av ernæring; å forklare forskjellen mellom begrepene «mat» og «næringsstoffer»; å lære strukturen i det menneskelige fordøyelsessystemet; å danne en ide om behovet for et variert og balansert kosthold som en forutsetning for å opprettholde helse; å forstå rollen av sunn matlaging.

I ENERGIZER

„Spisevaner”

Varighet: 5-7 min.

Gruppestørrelse: Enhver

Materialer: N/a

Tilretteleggeren forteller en kort historie om Mrs. Smith som hadde mistet mannen sin. Legen spurte henne om spisevaner, og hun fortalte at hun dekket bordet med alle slags deilige retter – stekt kylling fylt med svisker, med profiteroles flytende i olje, bakt svinekjøtt på sidene av retten. Først spiste han motvillig, men det var upraktisk for ham å nekte henne, og over tid likte han det. Han gledet seg til å reise hjem der nye deilige retter ventet på ham. På kveldene så han på TV og spiste så mye, ubevisst for seg selv. På sykehuset innrømmet legene: Han hadde diabetes mellitus, fedme, gastritt og en haug med alle slags medisinske uforståelige sykdommer.

Tilretteleggeren spør deretter deltakerne om det mulige temaet for aktiviteten. De reflekterer over historien og gir spådommer.

Tips til tilretteleggeren:

* Oppfordre deltakerne til å gi noen forskjellige eksempler på mat de vanligvis spiser;

* Gjør spådommer om hvilken effekt som kan ha forskjellige produkter på kroppen vår over tid;

* Du kan bruke noen bilder til presentasjon.

 II HOVED AKTIVITET

„Vær forsiktig med valget ditt”

Varighet: rundt 40 minutter.

Gruppestørrelse: rundt 20-25 personer

Materialer: Infographic 1, lokale saltpakker, projektor med internettforbindelse.

Tilretteleggeren snakker om behovet for energi for å muliggjøre vekst og reparasjon av vev, for å opprettholde kroppstemperatur og for å drive fysisk aktivitet som kommer fra mat. Hun/han forklarer hvorfor alle spiser mat: fordi det gir de grunnleggende materialene som kreves for å holde kroppen vår i funksjon. Deretter presenterer hun/han tabellen med disse materialene kategorisert (vedlegg 1) og holder en kort forelesning om dem.

Makronæringsstoffer

Makronæringsstoffer er nødvendige i store mengder for å gi energien som trengs for å opprettholde kroppsfunksjoner og utføre daglige aktiviteter. Det er tre makronæringsstoffer – karbohydrater, proteiner og fett.

Tilretteleggeren oppfordrer deltakerne til å finne ut hvorfor vi trenger karbohydrater, proteiner og fett i kostholdet vårt, samt strukturen og funksjonen til disse makronæringsstoffene (gi 3-5 minutter til å google det). Deretter holder hun/han en kort diskusjon om funnene og refererer for flere detaljer til tidligere moduler fra emnet.

Mikronæringsstoffer

Mikronæringsstoffer er stoffer som vitaminer og mineraler som er nødvendige kostholdskomponenter. Selv om de trengs i små mengder, er de avgjørende for helse og velvære. Dette er vitaminer og mineraler og rollen fra utvalgte eksempler spiller for å holde kroppen i en sunn tilstand, spesielt vitamin C. Deretter gir tilretteleggeren et eksempel på hvorfor det har blitt fasjonabelt å bruke ‘havsalt’ som krydder og i matlaging, i stedet for det konvensjonelle ‘bordsaltet’. Studentene skal lese om saltproduksjon. Tilrettelegger viser elevene prøver av typer havsalt kjøpt lokalt og stiller spørsmålet: ‘Er alt salt det samme?’ ved å bruke disse meldingene:

• Antyder uttalelsene om havsalt at det har en ‘saltere’ smak enn vanlig bordsalt? Er dette mulig? Hvordan kan et gitt merke påstå at saltet er «saltet med smak»?

• De fleste havsalter selges i form av flak eller granulat, som er større enn granulatene av vanlig bordsalt. Kan dette påvirke smaken:

• Når den plasseres på tungen?

• Når saltet er oppløst i vann som det gjøres ved tilberedning av grønnsaker?

Kostfiber

Kostfiber er den delen av maten vi spiser som er motstandsdyktig mot fordøyelse og absorpsjon i tynntarmen. Fiber finnes i frukt, grønnsaker, nøtter og korn og er en viktig ingrediens i et sunt kosthold.

Tilretteleggeren åpner YouTube -klippet www.youtube.com/watch?v=zGqHuKcbu6c og spiller det i klassen. Hun/han deler ut kopier av spørsmål (vedlegg 2) og ber elevene fullføre dem (5-7 min). Etter det skal deltakerne diskutere svarene.

Tips til tilretteleggeren:

* Finn lokale produkter som er kjent for deltakerne.

* Finn reklameerklæringer med sunne slagord og påstander og diskuter med deltakerne.

* Diskuter begrepet fordøyelse og hva som er viktig for kroppen vår for jevn fordøyelse.

III EVALUERING

„God fordøyelse”

Varighet: 15 min.

Gruppestørrelse: Enhver

Materialer: Infografisk, vedlegg 1.

Til slutt spør tilretteleggeren hvordan man skal spise riktig for å holde seg frisk. Hun/han forklarer at mat bør være av både vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og konsumere forskjellige grønnsaker som inneholder fiber for å fylle opp energiforbruket til mennesker. Tilretteleggeren presenterer trinnene i fordøyelsesprosessen (vedlegg 1) og ber deltakerne om refleksjoner.

Tips til tilretteleggeren:

* Diskuter reglene for sunt kosthold;

* Deltakere kan legge til andre regler de kjenner.

IV SPREDNING

Hjemmeaktivitet “Spis godt”

Varighet: 2 uker

Gruppestørrelse: Enhver

Materialer: Kamera, datamaskin, PowerPoint, annet relevant teknisk utstyr. 

Tilretteleggeren skal tildele eller be deltakerne velge en av følgende aktiviteter og presentere resultatene for klassen etter 2 uker:

• Fiberrap: Ved hjelp av kostfiber-temaet og musikalske ferdigheter, utvikle en rap for å markere ideen om «få mer fiber inn i kostholdet».

• PowerPoint: Ved å bruke informasjon fra I love fiber-sangen, forbereder du en PowerPoint -presentasjon som kan vises for en gruppe ungdom på ungdomsskolen.

• Fiberpoesi: Bruk tekstene til I love fiber-sangen for å inspirere deg, og skriv et dikt som understreker fordelene med fiber i et velbalansert kosthold.

• Veggdiagram: Bruk kostfiber -temaet og dine kunstneriske ferdigheter, og utvikle et veggdiagram som kan brukes som plakat i en nasjonal kampanje for å overbevise folk om fordelene med fiber i kostholdet.• 2-minutters video: Bruk kostfiber-temaet og filmprodusenten og skuespillerkunnskapene, og lag en 2-minutters video som fremhever fordelene med fiber i dietten

UNG, MODIG OG AVHENGIG

**

Estimert varighet: 60 min. uten formidling

Mål for denne modulen: å bli kjent med hva avhengighet er; å lære om ulike typer avhengighet; å forbedre ferdighetene til informasjonsforskning; å gjøre ungdommer kjent med hvordan avhengighet fremstilles i filmer eller bokbaserte filmer, noe som kan provosere dem til diskusjon og refleksjon; å øke kreativiteten og gruppearbeid; å dele ideer og refleksjoner om moderne verdensspørsmål.

I ENERGIZER 

„Tyggegummi ”

Varighet: 15 min.

Gruppestørrelse: hvilken som helst

Materialer: en tyggegummi for hver deltaker (det kan også være gummibjørn eller Maomam), flippover, tusjer

Tilretteleggeren deler ut ett stykke tyggegummi med sterk smak til hver person med instruksjonen om å holde tyggegummien inntil nesen og munnen, men ikke putte det i munnen. Etter et minutt lar de dem legge den på tungen, men ikke for å tygge den. Etter nok et minutt lar tilretteleggeren dem tygge en eller to ganger, men ikke mer.

Etter denne delen spør han/hun gruppen:

– Hvem later om han ikke tygger?

– Hvem synes det er lett å ikke tygge?

– Hvem synes det er vanskelig å ikke tygge?

– Hvem har ikke tygget tyggegummien? Hvordan motsto du å tygge den? Hva sa du til deg selv?

– Hvordan var det? Hvordan føltes det å ha lyst på tannkjøttet?

– Hvordan kan du relatere dette spillet til en situasjon når en person er avhengig?

Deretter forklarer tilretteleggeren at når en person er avhengig av et stoff, så har de lyst på det og ønsker å ha det. Det er det samme når deltakernes sinn overbeviste dem om at de virkelig ville ha tyggegummien – sinnene til folk som er avhengige av narkotika forteller dem at de virkelig vil ha stoffet. På slutten av energigiveren presenterer tilretteleggeren for gruppen definisjonen av avhengighet:

* «Avhengighet er definert som en kronisk, tilbakefallende lidelse preget av tvangsmessig leting etter et stoff, dens fortsatte bruk til tross for skadelige konsekvenser, og langvarige endringer i hjernen. Det regnes både som en kompleks hjernelidelse og en psykisk sykdom. Avhengighet er den mest alvorlige formen for et fullstendig spekter av rusforstyrrelser, og er en medisinsk sykdom forårsaket av gjentatt misbruk av et eller flere stoffer.» (https://www.drugabuse.gov/publications/media-guide/science-drug-use-addiction-basics)

På slutten av denne aktiviteten spør tilretteleggeren hva slags avhengighet gruppen kjenner og skriver dem ned på flippoversikten. De kan peke ut de mest typiske for tenåringer: stoff – narkotika, alkohol, nikotin, sex; elektronikk (https://www.destinationsforteens.com/destinations-blog/types-of-addiction/https://www.turnbridge.com/news-events/latest-articles/teen-substance-abuse-academics-infographic )

Tips til tilretteleggeren:

II HOVED AKTIVITET

«Bli kjent med fienden»

Varighet: ca 35 min.

Gruppestørrelse: rundt 30 personer

Materialer: penner, fargerike fargestifter, papir, datamaskiner/smarttelefoner med Internett

Tilretteleggeren deler gruppen inn i 5 mindre lag. Hvert team velger ett tema å jobbe med og deres oppgave er å forberede en presentasjon basert på deres forskning for resten av gruppen. Presentasjonen kan gjøres som plakat eller i digital form.

Her er følgende problemer:

– Nikotinavhengighet – risikofaktorer, symptomer, konsekvenser, behandling

– Alkoholavhengighet – risikofaktorer, symptomer, konsekvenser, abstinens, behandling

– Narkotikaavhengighet – typer narkotika

– Rusavhengighet – risikofaktorer, symptomer, konsekvenser, abstinens, behandling

– Hvordan påvirker avhengigheten hjernen?

Etter at lagene er klare, presenterer en etter en arbeidet sitt. Tilretteleggeren bør gi folk tid til å stille spørsmål eller avklare nyanser. 

Tips til tilretteleggeren:

III EVALUERING 

 Hva vet du om avhengighet?”

Varighet: 10 min.

Gruppestørrelse: Alle

Materialer: Infografikk 1 skrevet ut for hver deltaker (eller gjenskapt som en interaktiv quiz), penner

Etter alle aktivitetene inviterer tilretteleggeren deltakerne til å sjekke kunnskapen deres om avhengighet, og presentere dem en sann eller falsk quiz «Hva vet du om avhengighet?» (Infografikk 1). Tilretteleggeren kan gi noen minutter til å svare på spørsmålene, og så sjekker de ut hvordan deltakerne gjorde det, klargjør og legger til litt mer informasjon ved behov (tilleggsdel for tilretteleggeren i Infografikk 2).

Tips til tilretteleggeren:

* Du kan gi deltakere som hadde flest riktige svar en premie.

* Quiz-inspirasjonen: University of Rochester Medical Center

IV FORMIDLING

„Få litt perspektiv – en filmkveld”

Varighet: ca 180 min.

Gruppestørrelse: hvilken som helst

Materialer: datamaskin, projektor, lydsystem, en valgt film fra følgende liste som kommer fra juridisk kilde:

Tilretteleggeren organiserer filmkvelden og presenterer en av de ovennevnte filmene. Etter projeksjonen foreslås en diskusjon basert på følelser, inntrykk og deltakerens refleksjon.

De listede filmene er ofte veldig sterke og virkningsfulle, og mange seere blir følelsesmessig involvert i historien, derfor kan det være en god idé å debrife og «dusje frem» de vanskelige følelsene. Alle de nevnte filmene har blitt internasjonalt anerkjent og hedret med mange filmpriser.

Å FORSTERKE ELLER IKKE Å FORSTERKE

**

Estimert varighet: 60 min. uten formidling

Mål for denne modulen: å danne kunnskap om energidrikker; å bli kjent med historien og sammensetningen av energidrikker; å dyrke en respektfull holdning til egen fysisk helse; å gi en ide om hvilke produkter som er mest nyttige og nødvendige for hver dag; å lære å velge de sunneste matvarene; å introdusere ernæringsreglene.

I ENERGIZER

„Vær ærlig”

Varighet: 5-7 min.

Gruppestørrelse: Enhver

Materialer: Utskrifter av Vedlegg 1. 

Tilretteleggeren får deltakernes oppmerksomhet og deler ut de ferdige utskriftene. Alle fyller ut skjemaene (5-7 min). Deretter samler tilrettelegger dem og oppsummerer svarene. Deretter skriver han/hun resultatene på tavlen der større versjon av vedlegg 1 skal henges. Tilretteleggeren ber deltakerne om å dele sine meninger om svarene. Deretter presenterer han/hun temaet for aktiviteten.

Tips til tilretteleggeren:

* Bruk produkter som hovedsakelig blir brukt av deltakerne;

* Skriv navnene på populære lokale merker som er vanlige i ditt område;

* Tilpass spørsmålene som passer for deltakernes alder. 

 II HOVED AKTIVITET

„Energizere”

Varighet: rundt 40 minutter.

Gruppestørrelse: rundt 30 personer

Materialer: Egg, kyllinglever, beger (min 8), 2 typer energidrikker (kjent i din region), vann, etylalkohol, Infographic.

Tilrettelegger gir en kort introduksjon til temaet.

Hun/han velger to deltakere og inviterer dem til å gjøre to eksperimenter:

Kylling eggehvite. De første deltakerne skal velge og skrive nummeret på 4 begeret. Etter det tar de 4 egg og skiller eggehviten fra eggeplommen og legger eggehviten i begerglass. Etter det skal de helles over eggehviten 2 energidrikker (helst kjente), vann og etylalkohol.

Ytterligere to deltakere skal velges til neste eksperiment – Kyllinglever test

De skar kyllinglever. Igjen skal de velge og skrive nummeret på alle 4 begeret. Etter det la de et stykke lever i hver. Hvert beger ble hellet med samme energidrikker, vann og etylalkohol over leverstykket.

Deretter presenterer tilrettelegger et foredrag om forskjellige hurtige og energirike produkter: Kullsyreholdige og energidrikker er helt kjemiske og inneholder mye sukker, koffein og matfarger. Hurtiglaget nudler (Doshirak, Yum Yum osv.) inneholder mange krydder, skadelige tilsetningsstoffer. Usunn mat inkluderer også hurtigmat som hamburgere og pølser. Søtsaker, sjokoladebarer og andre søtsaker inneholder et stort antall kalorier med tilsetning av kjemiske produkter, fargestoffer og kjemiske smaker. Forbruket av søtsaker som inneholder en stor mengde sukker og fett fører til metabolske forstyrrelser og fedme. Tyggegummi er også skadelig for menneskekroppen.

Etter foredraget ber tilretteleggeren deltakerne om å sjekke hva som hadde skjedd med eggehviten og kyllingleverdelene.

Resultatene skal diskuteres og reflekteres. 

Tips til tilretteleggeren:

* Andre produkter kan brukes i eksperimentet (kjøtt, eggeskall o.l.)

* Hvis du har noen robuste metaller, er det også mulig å se effekten av energidrikker på dem.

* Til ofrelesning forbered presentasjon med flere eksempler og forklaring på gode og dårlige produkter som inneholder energi.

III EVALUERING

„Jeg er sterkere uten”

Varighet: 15 min.

Gruppestørrelse: Enhver

Materialer: Lysbilder med bilder av erstatninger av useriøs mat i henhold til innholdet (kakaopulver eller knuste kakaobønner, kaffe, ginseng, grønn te, turgåing, sykling).

På slutten spør tilrettelegger publikum hvem ikke burde bruke energidrikker. Deretter forklarer han/hun at energidrikker kan være nyttige i små doser, og kan ha en god effekt på kroppen når du driver med sport. Fra de tidligere øvelsene følger det at energidrikker er kontraindisert for personer med hjerte- og karsykdommer, mennesker med psykiske funksjonshemmede, som lider av hypertensjon, gravide og selvfølgelig til mennesker under 18 år. For disse kategoriene mennesker kan skaden av energidrikker være mye farligere enn for helt friske mennesker.

Tilrettelegger presenterer noen naturlige sentralstimulerende midler i stedet for energidrikker/junk food: Kakaopulver eller knuste kakaobønner, kaffe, ginseng, grønn te, turgåing, sykling eller bare tøyning kan også erstatte produktene som inneholder kjemikalier.

Diskuter av kunnskapen med deltakere og reflekter over virkningen av disse produktene.

Tips til tilretteleggeren:

* Foreslå noen daglige rutiner for hvordan du holder deg unna attraktiv useriøs mat.

* Finn interessante historier som kan brukes som eksempler.

IV SPREDNING

Hjemmeaktivitet «Undersøk kraften i naturlig energi»

Varighet: 2-3 uker

Gruppestørrelse: Enhver

Materialer: Datamaskin, internett.

Deltakerne vil bli bedt om å jobbe i grupper først for å finne ut hvilke naturprodukter som er de rikeste i energiverdien. De vil utarbeide planen for hvordan man gjør en jevnere substitusjon fra vanligvis forbrukte produkter til de naturlige. Etter to uker skal gruppene utarbeide en rapport og vise at de allerede har implementert planene sine med konkrete resultater.